Observasjoner av ny norsk fauna i årene 2014 – 2022
Fotografi
Vises 29. sept – 15. okt. 2023
Velkommen til utstillingsåpning fredag 29. september kl. 18.00 – 21.00.
Innledning ved Sigrid Lien, professor i kunsthistorie ved UiB.
Musikalsk innslag ved Annlaug Børsheim og Frode Grytten.
Åpningstider: Kl. 12.00- 16.00 hver dag, langåpent på torsdag til kl. 20.00.
Gratis adgang.
Helge Skodvin om utstillingen:
Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge.
Det jeg vil med ‘Observasjoner av ny norsk fauna i årene 2014 – 2022’ er å dokumentere Norge og landskapet gjennom en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv der vi er og der vi bor. I byer, i hager, i oppkjørsler, i forstedene, blant rekkehusene, bak tujahekken. Et zoologisk lavterskeltilbud; ingen av dyrene er ekte.
Prosjektet ‘Observasjoner …’ hang på Kunstnernes Hus under Høstutstillingen 2019 (serie på ni bilder). Da med navnet ‘En jungel der ute’
Prosjektet ‘Observasjoner …’ kommer også ut som en fotobok parallelt med utstilling på USF Visningsrommet. Da med engelsk tittel «Observations of a new Norwegian fauna in the years 2014 – 2022” Boken blir gitt ut på det svenske forlaget Journal. Boken inneholder et essay av Bjørn Hatterud.
Denne boken kan sees på som en oppfølger til boken ‘240 Landscapes’ som kom ut på Journal i 2015. Den boken ble av fotobok-guru Martin Parr kåret til «The best photobook in the world 2015»
Prosjektet 240 Landscapes hang høsten 2019 på Henie Onstad Kunstsenter (en serie på åtte bilder) som en del av utstillingen ’Norsk Dokumentarfotografi’
Med ‘Observasjoner …’ vil jeg vise det norske natur- og kulturlandskapet, hvordan det ser i ut Norge akkurat nå. Hele tiden med et element, en dyreobservasjon, som et visuelt trekkplaster og inngang (som bilmodellen Volvo 240 var brukt i ‘240 Landscapes’). Dyrene er der som en kontrast til de ‘vanlige’ omgivelsene. F.eks. en oppblåsbar en hai foran en sørlandsk dobbeltgarasje eller et sengesett med tigermotiv hengende til tørk under altanen på et ferdighus på Vestlandet.
Alle bildene er dokumentariske. De er alle ‘funnet’, de er ikke laget til. Min styrke som fotograf er observasjon. Jeg er hjelpeløs som regissør, og jeg er ubrukelig når det gjelder iscenesettelse. Men jeg er ganske god til drive fram bilder, og jeg har opparbeidet meg en teknikk og et uttrykk som gjør at jeg kan sette et personlig preg på det mange vil si er si er ganske nøytrale motiver i utgangspunktet. Jeg viser situasjoner og scener som jeg finner dem. Det er ikke et journalistisk prosjekt. Det er et personlig prosjekt. En slags fiksjon basert på virkelighet – min tolkning av Norge.
Det igjen gjør at fotograferingen til dette prosjektet, og andre, er en tidkrevende øvelse. Men, holder man på lenge nok, og konsentrert nok, blir det bilder av det. Blir det mange nok bilder blir det prosjekter og etter hvert bøker og utstillinger. Jeg gir meg ikke!